|
|
|
|
CAPE TOWN 15 desember 2000 - 5 januar 2001 |
|
|
I begynnelsen skapte Qamata verden. Men den gamle dragen som sov under havet, Nganyama, mislikte skapelsen av tørt land. Den mektige enøyde jord gudinnen, Djobela, kom for å hjelpe Qamata og skapte ved trolldom fire giganter for å vokte nord, syd, øst og vest mot Nganyama. Mange slag ble utkjempet og til slutt ble gigantene beseiret. Før de døde spurte de Djobela om hun kunne skape dem om til fjell så de kunne fortsette sitt arbeid. Vokteren av syd, Umlindi Wemingizimu, ble sådan omgjort til Table Mountain, Cape Towns største turistmagnet og OSOSOs første glimt av moderbyen. På Royal Cape Yacht Club ligger S/Y OSOSO og fukter sin kjøl mens mannskapet lesker sine struper med en av verdens vakreste byer som ramme for det hele. Cape Town ble grunnlagt av det Nederlandske Øst India Kompani i 1652 som et provianteringspunkt for krydderekspedisjonene til India. Den fruktbare jorden og frihet fra religionsforfølgelse i Europa brakte etter kort tid Kalvinister, Hugenotter og andre overbeviste til landet slik at de kunne forfølge noen svarte Khoisanere i årene som kom og utrydde dem. I århundrene som fulgte vekslet Nederlenderne og Engelskmennene på å ha kontrollen over den rike og strategisk viktige byen som vokste opp før Storbritannia, i 1910, gav Sør-Afrikanerne selvstyre.
Byen fremstår i dag, åtte år etter grunnlovsendringen og slutten på apartheidsystemet, som en metropol i ferd med å finne ut av seg selv i rammene til det nye Sør-Afrika. En fantastisk by satt i de vakreste rammene naturen kunne oppdrive - endeløse strender, eventyraktige fjell, fruktbar jord, duften av kvinner og verdens rikeste flora. En by halvveis europeisk og halvveis afrikansk ved foten av Taffelberget (ett av verdens syv energipunkter for folk som tror på sånt) er senter for den afrikanske sommerferien (alt er liksom opp ned her nede) og byen er befolket med strandkåte ungdommer og blide mennesker på fortauskafeer. Etter å ha besteget fjellet og sett oss rundt litte granne er det jul i stua ombord i OSOSO. Julaften ble feiret ombord med alle de riktige ingredienser for en god julestemning uten snø. Brakt ned fra Norge er nisseluer, risgrøt, akevitt, marsipangris, sylte, damer (Mariann og Nina), PuttiPluttiPlot og lammelår og det gir oss en akkurat passe nostalgisk stemning ombord som aperitiff før pakkene ble åpnet til stor jubel. Dessverre ingen drill i år heller. Det blir stor oppstandelse under riskremspisningen da ingen kan finne mandelen og julegrisen begynner å øyne ett håp om at den kanskje vil overleve julen. Men den gang ei. Etter mye krangel og beskyldninger dukker den opp og kaffen kan serveres til de forspiste sjeler.
En av de store attraksjonene på det vestlige kappet er alle vingårdene som produserer sine livseleksirer. Vi reiser rundt i de mest pittoreske omgivelser man kan tenke seg og smaker på forgylte og rubinrøde varer fra patinerte vingårder med navn som Vergeleden og Groot Constantia. I disse områdene er skillet mellom fattig og rik (les: svarte og hvite) veldig grafisk - storgård mot skur. Bølgeblikksbyene er selvfølgelig skjult så godt som råd er for at turistene ikke skal få noe rusk i øyet før de entrer aléene opp til de storslåtte gårdene og verdenen bak kaneltrærne. Vi storkoser oss og lar våre veltrenede neser beføle de ulike dufter mens landets historikk og dramatikk er bakgrunnsmusikk.
Den største turistattraksjonen i landet er faktisk verken Table Mountain eller Krüger parken men det nyutviklede Waterfront komplekset. Halvparten av alle besøkende til Sør-Afrika er innom dette kjøpesenter-kafé-restaurant-kino-og-litt-til stedet for å legge fra seg litt av sin ferievaluta, og så også vi. En halvtimes båttur ute i Table Bay ligger Robben Island. Den beryktede øya hvor apartheidstyret holdt sine politiske fanger i ånde med å hogge stein og fylle igjen hull som de hadde gravd dagen før. Nelson Mandela satt her og kom tydeligvis ut som en bedre mann etter oppholdet(?) så vi kan bare anbefale Jens og Kjell Magne en tur til Ilseng straffekoloni for å lære seg noe nevenyttig.
Vi får sett Kapp det Gode Håp fra landsiden også og føler litt stolthet når vi står sammen med hobbyturistene skuende utover fra pynten og ser på havstrekket vi forserte. Her var det Kaptein Hendrik van der Decken var på vei rundt i skipet sitt på hjemturen tilbake til Holland i 1641 da han seilte inn i en rasende storm ved kappet og begynte å synke. Desperat etter å komme hjem svor han å runde kappet om han så skulle seile frem til dommedag. Og som sagt så gjort. Fortsatt blir den flygende hollender sett av sjøfolk på sin vei rundt Kappet i forvissning om de da er dømt til å forlise i skyggen av det forbannede skipet. Vi lukket øynene. Nyttårsaften ble feiret på strandfronten med østers, hummer og champagne. Vi forstår at vi ikke er på bystranda i Kristiansand når en kortesje med antiopptøysbiler ruller forbi. Tøffe menn i tøffe biler ser ned på oss fra vannkanonene sine mens bombehundene sniffer under bilskjermene etter Semtexen. Vi lar ikke dette legge noen demper på stemningen og prøver å ikke se køllesvingegjengen for dypt inn i øynene mens panservognene passerer. Maten var fortreffelig, korken gikk klokken tolv og så snek vi oss inn på en 1500 kroners fest for de bemidlede. Aftenen ble avsluttet med dans på yacht klubben og fornøyde kunne vi legge oss i starten på Stanley Kubricks år.
Cape Town har uten tvil vært vårt beste og vakreste storbystopp til nå, og det siste vi gjør før vi drar er å gå til en eiendomsmegler for å se på viktorianske hus i villastrøket. Prisene er behagelige, området en drøm, men så er også kapitalkraften vår så vi får vente noen år. Nå har alle gjestene reist hjem til gamlelandet og etter to måneder i Sør-Afrika er det nå på tide å komme seg videre mot Brasil 3500 mil unna. Heldigvis lagde gud en øy halvveis ute i havet som vi kan stoppe på og neste brev kommer derfor fra Napoleons siste tilholdssted - St. Helena. |
|
|
|
|
