|
|
|
|
MALOLO LAILAI 17 april - 2 mai 2000 |
|
|
Vi er sjeleglade når vi endelig kan sette kursen mot havet etter tretten dager i en innestengt marina og ut mot de vidgjetne Fijiøyene. Vårt første stopp er Beachcomber Island hvor visstnok de unge backpackerne finner sitt paradis, men da ungdommen av i dag ikke ser ut til å ha skjønt det helt - drar vi etter to dager videre til øyen Malolo Lailai. Eventyrlandskap og endeløse palmestrender, her er alt man ønsker seg. På naboøya betaler amerikanske surfere 1000 amerikanske dollar døgnet for å stå på ei fjøl i visstnok de beste bølgene i verden mens vi kan nyte korallrevenes liv til prisen av brøblingsene om morgenen. Ankeret sitter godt og det er golfbane inne på øya - vi blir. Vi har også fått besøk av Siv som er Per Torjus sin bedre halvdel. Hun skal være sammen med oss, eller rettere sagt sammen med Per, i to uker - noe Per gleder seg fælt til. Vi er derimot litt skeptiske til å få fruentimmere ombord men krysser fingrene.
Vi møter igjen Dave og Susan fra Vuda Point marina som seiler rundt i trimaranen Peregrin fra Santa Cruz i California. Som alle gode californiere er de vegetarianere med en forkjærlighet for sushi, og etter at Erik og Trond har blitt invitert og bespist i hjemmelagd sushi ombord i Peregrin er vi hekta. Vi arrangerer noen dager senere vårt eget sushi party ombord i Ososo og inviterer californierne og canadieren Paul på våre nyerhvervede kokkekunster. Trond bretter på sin japanske stråmatte ut ett ark lagd av tørket tang. I dette legges så litt rå Wallu (lokal fisk), supersterk sennep, ingefær, papaya, honningmelon, og kokt ris. Med trenede fingre rulles det hele sammen til en tommestykk pølse som kuttes opp i passe store biter. Litt søyaoljedipp og hvitvin og du har mennesker stønnende av nytelse. Vi tilbringer dagene i hyggelig samvære med andre seilere og lar våre kropper balsameres av et stillehav som holder jevnt 28 grader.
Det er med skrekk vi ser frem til den første helgen i Malolo Lailai. For første gang skal team OSOSO splittes. En gruppe utbrytere har bestemt seg for å besøke en fjellandsby inne i landet mens Trond og Erik vil være igjen i båten. Vi er inne i dype psykoser kvelden før splittelsen skjer i visshet om at vi vil begi oss inn i ukjent territorium den kommende helgen. Med psykosomatiske utslett og lammelser ligger vi i hver vår lugar og funderer på hvordan det vil bli å ikke være alle sammen tilstede over alt hele døgnet hvorsomhelst sammen. Morgenen kommer og en katamaran fører fjellfolket mot land mens de to gjenværende med undring føler et visst velvære komme sigende innpå i sin ensomhet. De bestemmer seg får å virkelig gripe dagen og setter kursen mot nærmeste resort og den forlokkende golfbanen de skilter med. Som de sjøulker man har blitt lider man desverre av litt dårlige ben etter måneder ombord i båten og man ser seg nødt til å leie et transportmiddel. Så de påfølgene dagene går med til å kjøre rundt i en radiobil mens man av og til øser sin frustrasjon utover en stakkars hvit liten ball med stillehavet som bakteppe. Igjen er livet brutalt.
Vi blir liggende på Malolo Lailai i ti dager før vi setter kurs mot Mana, en vakker øy hvor Tom Hanks også residerer. Han driver og spiller inn en film på naboøya og valgte selvfølgelig den samme øya som S/Y OSOSO til sin rekreasjon noe vi selvfølgelig synes er morsomt forTom å kunne skilte med når han kommer hjem. For andre gang på Fiji ankrer vi opp ett par hundre meter fra stranden og svømmer inn til land mot noen pikebarn som ligger og soler seg. Og for andre gang på Fiji ser pikebarna på oss og sier 'hei, er dere fra norge'. Small world. Vi har havnet i et lite backpacker samfunn på en 30-40 mennesker bestående av skandinaver og engelskmenn. Vi sosialiserer med dem på kvelden, drikker kava og prøver å imponere dem så godt vi kan med beretninger fra det store hav. Men alle historier har en ende og på søndag drar vi inn til fastlandet for å forberede oss på turen mot Ny-Caledonia, vår neste destinasjon 5-6 dagers seilas borte. Vår eneste bekymring er en syklon som ser ut til å bygge seg opp ved Vanuatu og som har kurs mot vår led. Men OSOSO har taklet sykloner før og det går jo som regel greit.... |
|
|
|
|
